En viktig artikkel ble trykket i Wall Street Journal i går. Som tidligere nevnt er dette en kilde man bør konsultere jevnlig for å få innsikt i hva som beveger seg på høyresiden i USA. Lederartikkelen er et massivt angrep på Romney og hans kampanje. Det gir nok en emmen bismak, ettersom pengeinnsankingen har vært gledelig god for Romney i det siste. WSJ-artikkelen indikerer at påstandene fra primærvalgkampen om at Romney ikke er konservativ nok, på ingen måte er lagt døde.
WSJ langer ut mot Romney. De synes han er feig og at han ikke tør å slå tilbake mot Obama-kampanjens angrep på ham. Det som forarger dem aller mest er at han til dels har lagt helsereformen brakk som valgkampsak. Grunnet sin egen reform i Massachusets har Romney alltid vært i en dårlig posisjon til å kjøre Obama på helsereform-saken. Men når han valgte å betrakte bøtene for å nekte å kjøpe helseforsikring som nettopp bøter, og ikke en skatt, så mener WSJ at han gir ved dørene. Han aksepterte dermed i noen grad Obama-kampanjens terminologi etter høyesterettskjennelsen om Obamacare. Romney skjønte blunderen og har reversert dette standpunktet siden. Dermed kan New York Times på lederplass i dag portrettere ham som en flip-flopper. En politisk værhane som snur kappen etter vinden. Når budskapet fremstår så utydelig kan forandringer i kommunikasjonsenheten i valgkampteamet være aktuelt.
Denne saken er viktig fordi republikanske velgere er meget opptatt av helsereformen, og ønsker hele eller deler av den reversert. I en og samme vending har Romney spilt seg selv ytterligere ut over sidelinjen på helsereform-saken. Samtidig som han misset en sjanse til å poengtere at Obama øker skattene for middelklassen, en velgergruppe styrtrike Romney allerede har problemer med å begeistre. Fra et republikansk ståsted slipper skatteheveren Obama unna.
Obama er på offensiven om helsereform akkurat i øyeblikket. Romney må passe seg så han ikke ender opp med en endimensjonal kampanje. Hvis ikke Romney klarer å gjøre helsereform og skattenivået til gode valgkampsaker for seg, så står han snart igjen med bare økonomien. Romney kan vinne til tross for dette, ettersom økonomien er den klart viktigste saken i høstens valg.
Men kan han slå Obama hvis han må hinke på ett økonomibein hele oppløpssiden? Romney trenger flere ben å stå på, han må trolig ha noe mer enn bare økonomisk CEO-tyngde. Utenrikspolitikken er av liten betydning, men også den er utvilsomt i Bin-Laden dödarens favør. Som person er Mitt ikke mer populær enn Obama. Amerikanere flest liker Obama, det er politikken hans mange av dem opponerer mot. Romney må finne måter å utnytte dette på, og forleden angrep han politikken snarere enn Obama i intervju hos CBS News.
Til sist har vi de sosiale verdispørsmålene, som var vesentlige for den vellykkede Bush-kampanjen. Men her finner Romney trolig heller ikke en god vinnersak. Fokus på verdispørsmål blir oftest en religionstung debatt i USA, og jeg har vondt for å se at Mormoner-kortet blir et ess i Romneys erme.
Det er lenge til valget, men Romney må komme opp med noe mer enn økonomi, økonomi, økonomi, stupid. WSJ har sendt Romney en kraftig påminnelse om at man foreløpig ikke ser konturene av en vinnerformel for hans kampanje, og at de konservative ingen lunde vil stilltiende akseptere en politisk venstremanøvrering inn mot det velgerrike sentrum av amerikansk politikk.
