Enkeltdebatter avgjør sjelden et presidentvalg, og sannsynligvis vil heller ikke kveldens begivenhet i New York gjøre det. Town Hall-formatet som benyttes med spørsmål fra vanlige velgere innbyr heller ikke til noen tøff duell. Likevel rommer andre omgang i oppgjøret mellom Obama og Romney et visst potensial til å kunne bli avgjørende for valgutfallet.
Den vanskelige økonomiske situasjonen som USA befinner seg i, og de magre forbedringer av denne som Obama har maktet å oppnå, utgjør den underliggende hovedfaktor ved dette presidentvalget. Folk er gjennomgående misfornøyd med situasjonen, og flertallet kan tenke seg et bytte av president. Men for å medvirke til et maktskifte krever velgerne like fullt ha en viss sikkerhet for at alternativet representerer et berettiget håp om forbedring. At mange i løpet av de siste månedene synes å ane en bedring i den økonomiske situasjonen gjør at listen for å prøve alternativet til Obama også har blitt lagt høyere. Mye tyder på at dette resonnementet har utgjort kjernen i Obamas gjenvalgstrategi. Gjennom sommeren har man satset knallhardt på å få folk til å oppfatte Mitt Romney som et uakseptabelt alternativ, og en tilbakevending til den samme forfeilede republikanske økonomiske oppskriften som i sin tid førte til de økonomiske problemene man nå sliter med. Lenge så det også ut til at dette opplegget ville lykkes, ikke minst fordi Romney bidro til å forsterke den negative oppfatningen av han. Alt så derfor ut til å gå Obama vei. Det vil si, helt til debatten i Denver.
Gjennom sin sterke prestasjon, og ikke minst gjennom å bevege seg inn mot sentrum rent politisk, oppnådde Romney noe helt avgjørende i denne debatten. Han sørget nemlig for at han og hans politiske oppskrift faktisk ble et akseptabelt alternativ for betydelige velgergrupper. Dermed benyttet Romney debatten til å frata Obama det som inntil da hadde fungert som hans beste kort i valgkampen. Og som en følge av dette har Romney langt på vei utjevnet Obamas forsprang. Foran kvelden er debatt det derfor nesten dødt løp selv om presidenten fortsatt har en knapp ledelse i viktige vippestater som Ohio.
Slik som valgkampen har utviklet seg er derfor kveldens debatt blitt kritisk viktig for begge kandidatene. For Romney gjelder det å levere en ny sterk prestasjon for å opprettholde det momentum han fikk etter Denver. At han nå fremstår som et farbart alternativ er en nødvendig , men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å vinne. Fortsatt er det en utbredt oppfatning at Romney mangler oppriktig engasjement for, og innlevelse i, vanlige folks hverdagsproblemer. Kveldens debatt hvor vanlige velgere skal stille kandidatene spørsmål gir Romney en gylden anledning til nettopp å bryte denne barrieren. Klarer han det, kan ha tatt et langt skritt i retning av å vinne valget. Mislykkes han med dette kan det vise seg å bli svært vanskelig for han å få tak i de tre-fire prosentene som skal til for å nå målsnøret først.
Etter sin svake innsats i Denver må Obama gjenopprette inntrykket av seg selv som en kompetent leder som med styrke kan lede landet de neste fire årene. Mange hevder at Obama må angripe Romney i et forsøk på å gjenskape det negative inntrykket av den republikanske kandidaten. Det vil være en taktisk bommert. I stedet må Obama komme på offensiven gjennom å fortelle velgerne i klartekst hva han akter å gjøre de neste fire årene, både på hjemmebane og internasjonalt. Og han må gjøre dette med glød og engasjement. Dette er måten han kan stoppe Romneys momentum på, og å få resten av valgkampen inn på et spor der han selv kan styre premissene.
Folkemøte-opplegget i kveld kan fort gjøre at kandidatene blir forsiktige, og at vi får en kjedelig debatt som ikke påvirker det videre forløp i valgkampen. Men når vanlige folk stiller spørsmålene finnes det alltid en mulighet for at overraskelser og situasjoner kan oppstå som kandidatene kan utnytte eller misbruke. Og siden mye står på spill for begge kandidatene skal vi ikke se bort fra at denne debatten faktisk kan inneholde det øyeblikket der valget faktisk blir avgjort.
