De første meningsmålingene etter den andre debatten mellom Obama og Romney indikerer at styrkeforholdet og hovedtrenden i valgkampen neppe er blitt nevneverdig endret. Romney har nå en knapp ledelse på de nasjonale målingene, mens Obama leder tilsvarende knapt i en del av de viktige vippestatene. Hadde det vært valg i dag ville det vært så jevnt at forskjeller i valgkamporganisasjon trolig ville blitt utslagsgivende for resultatet. Det er en utbredt oppfatning at Obama har en bedre organisasjon enn Romney, og derfor vil vinne hvis det er uavgjort på de nasjonale målingene.
Men det er fortsatt over to uker til valget og siden første presidentdebatt har Romney vært i siget, og det er lite som tyder på at Obamas relative gode innsats i den andre debatten har gjort annet enn kanskje å redusere tempoet i Romneys fremgang. Så hvis den nåværende trend holder seg frem til valgdagen har Romney en reell mulighet til å vinne. Noen av de store vippestatene som Florida og North Carolina ser nå ut til å gå til Romney. Hvis dette racet fortsetter å være jevnt er det mye som tyder på at Ohio nok en gang vil bestemme hvilken vei det hele tipper. Her er Obama fortsatt foran, men Romney ligger bare ett par prosent bak. Vi kan med andre ord være på vei mot en av de store valgthrillerne i amerikansk historie. Og det kan fort bli så knappe marginer i en del stater at domstolene kommer til å spille avgjørende rolle for sluttresultatet.
De fleste forventer derfor et uhyre jevnt valg. Og i et land som er politisk sett delt omtrent i to like store fløyer finnes det ikke noen stor gruppe av bevegelige velgere på slutten av valgkampen. Men likevel kan denne gruppen være såpass stor at hvis den går entydig i en retning kan en av kandidatene fort få et forsprang på 6-7%. Da snakker vi ikke lenger om noe jevnt valg, men om et resultat av samme typen som det man hadde i 2008. Og man skal ikke se bort fra at det er en slik bevegelse man kan få de siste to ukene. Før den første debatten så Obama ut til å være på vei mot å vinne med nettopp slike marginer. Makter Obama på nytt å gjøre Romney til et uakseptabelt alternativ kan han også vinne dette valget med nesten like stor margin som han gjorde mot John McCain.
Å gjøre Romney uakseptabel synes fortsatt å utgjøre kjernen i presidentens gjenvalgsstrategi. Men mye tyder på at bunnen kan ha falt ut av dette opplegget etter debatten i Denver der Romney fremstod som helt forskjellig fra den beskrivelsen som Obama hadde gitt av han. Romney brukte rett og slett denne debatten til å etablere seg og sin politikk som et akseptabelt alternativ i svært manges øyne. Og gjennom debattene har Romney ikke bare endret folks oppfatning av hans person, han har også klart å pense debatten tilbake til hovedfokus på økonomien og Obamas svake resultater. Man kan med rette reise flere kritiske spørsmål ved Romneys økonomiske plan, men i motsetning til presidenten har han i alle fall skissert en vei ut av det uføret som USA befinner seg i. Når Obama helt synes å mangle nye ideer om hvordan man skal angripe det folk oppfatter som hovedproblemet, er det ikke rart at velgerne nå på nytt oppfatter Romney som bedre rustet til å gjøre noe med lommebokspørsmålene. Og fortsetter dette å prege de siste to ukene – det vil si full fokus på økonomi og kun en kandidat med en plan for å gjøre noe med problemene – skal man ikke se bort fra at Romney kan åpne opp en ledelse på 5-6%, og vinne presidentvalget med rimelig klar margin i antall elektorstemmer.
Som man ser befinner denne valgkampen seg i en fase der det eksisterer flere plausible scenarioer for hvordan det til slutt går. Og det er ikke mulig med særlig stor sikkert å predikere hvilken av disse som slår til.
